På skulen sit elevane bak pc'en og arbeider. Læraren har skissert ei oppgåve der elevane skal bruke ressursar på nettet for å finne svaret på oppgåva. Om elevane sit i klasseromet eller på eit datarom så kan ikkje læraren(eller andre vaksne) vere tett på heile tida og det er sjølvsagt ikkje ynskjeleg heller. Somme av elevane treng gode tips på kvar dei skal leite medan andre er mykje meir orienterte om korleis dei skal gå fram for å finne stoffet dei treng. Attmed maskinene går praten og elevane får tips av kvarandre og det er flott. Her kan kanskje mange vere med på å drage lasset? Det hadde vore fint.
Vi lærarane har ei viktig oppgåve i å gi elevane kunnskap om nettet både når det gjeld korleis dei bør leite og korleis dei skal utøve god kildekritikk. Vi må vise dei gode eksempel både på leiting og vise kva som er god kildekritikk. På den måten vil elevane over tid lære både gode leiterutiner og lære korleis dei skal vurdere det dei finn.
Men kva om elevane kjem over innhald på internett som slett ikkje passar for born? Kan vi unngå det? Skal vi på førehand legge inn filter som hjelper oss med å halde desse sidene vekke frå elevane?
Becta fann i 2007 at 46 prosent av barn veit korleis dei skal kome seg forbi slike filter. Samstundes veit vi frå rapporten "Enhancing Child Safety and Online Technologies" at det ofte er barn og unge som aktivt søkjer det sjølve som kjem ut for skadelege, problematiske eller ulovlege sider på nettet.
Dersom føresette og skulen skal sette elevane i stand til å bruke nettet på ein etisk og god måte så må det vere mykje viktigare å lære dei gode etiske reglar for nettbruk enn å legge inn filter som dei vert opptekne av å unngå. "Frågan är inte vilka tekniska filter vi kan installera i datorerna, utan vilka etiska filter vi kan installera i eleverna." (Rask 2000)
Tilbake i klasseromet eller på dataromet så er det få elevar, i alle fall på mellomsteget, som kjem ut for ueigna sider på nettet. Då er det fordi dei medvite har nytta søkeord som har leia dei dit. Mi erfaring er og at dei då er raske til å kome seg vekk frå slike sider. Berre det viser vel eigentleg at dei har lært eitkvart om kva dei ikkje bør søke på? Så får vi fortelje dei om kva og kvifor.
Becta rapporten frå 2007 viser og at berre 11 prosent av foreldra til 11-åringar veit kva borna styrer med på nettet. Kanskje det er her utfordringa til trygg og etisk nettbruk ligg både for føresette og skulen. Å vere interessert og følge med på kva som skjer.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg følger, og sier meg enig i, tankerekka Steinar kommer med i dette blogginnlegget. Eksempler jeg kjenner til fra nærmiljøet viser nettopp at ligger sperrene der fungerer disse som magneter for elever med datateknisk kompetanse...hva er vel mer stas enn å lure skolen sin!
SvarSlettJeg føler til tider at skolens filtre ligger som ei klam hånd over elevmaskinene, og dette skaper misnøye både hos elever og lærere til tider. Jeg har i hvertfall erfart en god del ganger at filtrene stopper nettsider som slett ikke er farlige, men av en eller annen grunn likevel fanges opp som ei "fy-side". Greit nok at skolens dataansvarlige kan låse opp denne siden, men sjelden der og da.
Kunne vært interessant å høre andre sine erfaringer rundt sperrer/filtre på skolens nett.